Meget spinkel
Meget spinkel. Meget liten.
Alltid sirlig kledd i hvitt.
Gjennom huset trippet hennes
veloppdragne pikeskritt.
Tørket støv og vannet blomster
med små travle husmorhender.
Bakte brød. Gikk tur i parken
og skrev brev til slekt og venner
Kjærlig søster. Lydig datter
Slik var dagens dukkelek.
Men den skjulte ilden herjet.
Og det stumme skriket skrek.
Og bak jomfruburets låste dør
og lette blondekapper l
å en fremmed ingen kjente.
Altfor ensom. Altfor tapper.
Lå en kald kirurg og lyttet
til sin egen nakne smerte.
Og mens puten kvalte skriket
obduserte hun sitt hjerte.
Inger Hagerup
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar